Masseregnskapet: Hvor havner sprøytevæsken?

For å forstå hvorfor vi må jobbe aktivt med avdriftstiltak, må vi se på hvordan væsken faktisk fordeler seg når den forlater sprøyta. Europeisk forskning på tradisjonelle rundhusviftesprøyter (blant annet fra Balsari et al. og EU-prosjektet TOPPS) viser at vi ofte opererer med et betydelig svinn.

Ved sprøyting i frukthager, spesielt tidlig i sesongen før bladverket er fullt utviklet, viser målinger av masseregnskapet at væsken ofte fordeler seg i tre nesten like store deler:

Dette betyr at vi som operatører har et stort potensial for forbedring. Ved å forstå mekanismene bak avdriften som forsvinner opp i lufta, kan vi flytte mer av kjemien dit den hører hjemme, nemlig i treet.

De to ansiktene til avdrift

For å redusere svinnet vi så i masseregnskapet, må vi skille mellom to fenomener som oppfører seg helt forskjellig. Mens den ene typen styres av mekanikk og vind, styres den andre av kjemi og klima.

1. Partikkelavdrift

Dette er den tradisjonelle formen for avdrift som de fleste kjenner til. Her er det snakk om fysiske sprøytedråper som blåser ut av målområdet før de rekker å lande på treet.

• Hva skjer? Vinden tar tak i de minste dråpene. Jo mindre en dråpe er, jo saktere faller den, og jo lenger tid har vinden på å flytte den.
• Viktigste faktorer: Vindstyrke, kjørehastighet og dysevalg (dråpestørrelse).
• Konsekvens: Ofte synlig skade på vegetasjon i umiddelbar nærhet av sprøytefeltet.

2. Dampavdrift (vapor drift)

Dampavdrift er en mer lumsk form for avdrift fordi den ofte er usynlig for operatøren. Her er det ikke nødvendigvis vinden som flytter dråpen, men selve lufta som "stjeler" innholdet i den.

• Hva skjer? Vannet i sprøytedråpen fordamper før den når bladet. Når vannet forsvinner, går det aktive stoffet over i gassform. En gass er vektløs og kan drive kilometervis med luftstrømmene.
• Viktigste faktorer: Luftfuktighet, temperatur og produktets flyktighet (evne til å fordampe).
• Konsekvens: Kan forårsake skade på sensitive kulturer langt unna sprøytestedet, ofte uten at operatøren har merket noe uvanlig under selve arbeidet.

Husk: Partikkelavdrift skjer under sprøyting. Dampavdrift kan starte i det dråpen forlater dysa, men kan også fortsette fra jordoverflaten eller bladverket lenge etter at sprøyta er parkert.

Hvorfor står det så lite om dampavdrift i Norge?

Det kan virke merkelig at et så viktig tema som dampavdrift sjelden er nevnt i norsk faglitteratur eller på etikettene. Sannheten er at kjemien i flaska er den samme over hele verden, men måten myndighetene velger å informere operatøren på varierer stort mellom land.

Ved å sammenligne den norske etiketten for Centium 36 CS (klomazon) med den britiske utgaven av nøyaktig samme middel, ser vi tydelig hvordan våre naboer i vest gir operatøren mer konkrete verktøy for å håndtere de usynlige farene.

Temperaturinversjon: Når blikkstille vær er farlig

De fleste operatører er opplært til at vind er fienden. Derfor kan det virke logisk å vente til det er helt vindstille, for eksempel sent på kvelden eller tidlig om morgenen. Men under visse forhold kan blikkstille vær være den største risikoen av alle. Dette skyldes et værfenomen som kalles temperaturinversjon.

Hvorfor er dette en risiko?

Under en inversjon vil ikke avdriften (både små dråper og damp) tynnes ut. I stedet kan den drive som en konsentrert, usynlig sky rett over bakken. Selv en ekstremt svak luftstrøm kan flytte denne skyen flere kilometer av gårde, og konsekvensene for sensitive nabokulturer kan bli katastrofale.

Hva er egentlig Delta T?

Tenk på Delta T som et mål for hvor "tørst" lufta er. Det forteller deg hvor raskt vannet i sprøytedråpene dine vil fordampe etter at de har forlatt dysa.

Dråpens kamp mot klokka

Når du sprøyter, sender du ut millioner av små vanndråper fylt med plantevernmiddel. For at middelet skal virke, må dråpen rekke å lande på bladet og bli der mens kjemien trekker inn.

Dette skjer når Delta T er høy (varm og tørr luft):
Lufta suger vannet ut av dråpen nesten umiddelbart. En stor dråpe blir liten, og en liten dråpe forsvinner helt og blir til usynlig gass (damp). Resultatet er at kjemien enten blåser bort som støv eller driver av gårde som en usynlig sky. Du tror du sprøyter treet, men i realiteten sprøyter du atmosfæren.

Slik bruker du tallet i felt:

• Delta T mellom 2 og 8: Lufta er akkurat passe "fuktig". Dråpene overlever reisen fra dysa til bladet uten problemer.
• Delta T over 10: Lufta er for tørst. Selv om det er vindstille, vil en stor del av sprøytevæsken fordampe før den gjør nytte for seg. Dette er "rød sone".

Dyseteknologi: Standard vs. Luftinjektor

Valg av dyse er operatørens mest effektive verktøy for å tilpasse seg skiftende vær. I frukthagen står valget ofte mellom tradisjonelle hulkjegledyser og moderne luftinjektordyser.

"Støtdemper-effekten"

En vanlig misforståelse er at store dråper bare preller av bladet. Luftinjektor-dråper oppfører seg derimot annerledes enn massive vanndråper. Siden dråpen inneholder luftbobler, fungerer den som en støtdemper ved anslag. I det dråpen treffer bladet, kollapser luftboblene, og dråpen "eksploderer" utover overflaten i stedet for å sprette av.

Kontroll av avdrift trenger ikke gå på bekostning av dekning

Mange frykter dårligere dekningsgrad med grove dråper. Forskning viser imidlertid at det motsatte er oppnåelig når forholdene blir utfordrende. Ved å bruke luftinjektordyser i toppen av sprøyta sikrer man at kjemien faktisk når frem til målet.

Som vist i forsøket oppnådde man faktisk den høyeste dekningsgraden (25 %) med de groveste dråpene (Ultra Coarse). Dette skyldes at tunge dråper har nok masse til å overleve reisen gjennom lufta, mens de finere dråpene fordamper eller driver bort før de når toppen av treet.