Dosering: Lavt volum, høy presisjon

I Norge bruker vi ofte 20–30 liter vann per dekar. Dette sparer tid på fylling og hindrer at preparat renner av bladene, men det stiller samtidig høye krav til nøyaktighet. For å lykkes med lavt vannvolum må man ha kontroll på hvordan dråpene oppfører seg fra de forlater dysa til de treffer målet.

Konsentrert "krutt" i hver dråpe

Når vannmengden reduseres, blir blandingen i tanken mer konsentrert. Det betyr at hver eneste dråpe som forlater dysa inneholder mer aktivt stoff. Fordelen er svært god effekt der man treffer, men risikoen er at man får null beskyttelse på de greinene man bommer på. Det er derfor helt avgjørende at vannet deles opp i mange nok dråper til å dekke hele treet.

Åtter-regelen: matematikken bak god dekning

For å få bare små vannmengder per daa til å dekke tusenvis av kvadratmeter med bladverk, må vi bruke fysikken til vår fordel. Ved å halvere dråpediameteren, sitter man ikke igjen med to dråper, men åtte dråper av det samme totale volumet. Ved lave vannmengder må vi derfor bruke dyser som lager finere dråper for å sikre nok "treffpunkter" på treet.

Valg av dyser: Sprøytas viktigste del

Dysene er det kritiske punktet der væsken gjøres om til dråper. Valget man tar her avgjør om middelet faktisk lander på bladene eller forsvinner i vinden.

Trykk og mengde – ikke bare "skru opp"

Dysen måler opp væskemengden og bestemmer dråpestørrelsen. En viktig huskeregel er at hvis man vil doble væskemengden ut av en dyse, må man firedoble trykket. Dette er sjeldent lurt, siden svært høyt trykk lager så små dråper at de fordamper eller driver bort før de når treet. Vil man endre mengden mye, bør man heller bytte til en annen dysestørrelse.

Hulkjegle eller flatdyse?

I frukthagen er hulkjegledyser (hollow cone) standarden. De lager en sirkelformet dusj av fine dråper som er eksperter på å trenge inn i tette trekroner. Flatdyser (flat fan) sender væsken ut i en vifteform og brukes i noen tilfeller på tårnsprøyter for å skape en kontrollert "vegg" av væske. Bruker man flatdyser, bør de vris ca. 15 grader på bommen slik at viftene kan overlappe hverandre uten å krasje.

Plassering: Dråpene må fanges av lufta

For at dråper skal nå helt inn i treet, må de plukkes opp av luftstrømmen med en gang de forlater dysa. På sprøyter med flyttbare luftuttak, ofte kalt "blekksprutsprøyter", kan man fysisk snu munnstykkene slik at dysene står i front. På en tradisjonell rundhusvifte er dysene ofte fastmontert bak luftstrømmen, noe som gjør det vanskeligere å flytte dem. Prinsippet er uansett det samme: dråper som slippes ut bak lufta vil ofte bare bli hengende igjen som en ubrukelig tåkesky bak traktoren.

Omrøring og filtrering: Sørg for en jevn blanding

Mange sprøytefeil skjer før man i det hele tatt har begynt å kjøre. Hvis middelet ikke er skikkelig blandet, eller hvis systemet går tett, hjelper det lite med perfekte dyser og riktig luft. Kontroll på tanken er nøkkelen til at den første og den siste rekka får nøyaktig samme beskyttelse.

Omrøring – unngå sedimentering

Mange midler er tunge og vil naturlig synke til bunns i tanken hvis de får ligge i ro. God omrøring sørger for at blandingen holdes i bevegelse fra man fyller tanken til den er tom. Hvis man finner sedimenter i bunnen av tanken etter at jobben er gjort, betyr det at man har underdosert ute i feltet og kastet dyrt preparat rett i vasken.

Vær spesielt oppmerksom hvis man har hydraulisk omrøring. Denne prosessen kan kreve opptil 30 % av pumpas kapasitet. En vanlig felle er at pumpa prioriterer dysene når man starter sprøytingen, slik at omrøringen stopper opp mens man kjører. Sjekk derfor at det er god bevegelse i tanken også når dysene er åpne.

Filtrering i flere lag

Vannkvaliteten og midlene man bruker avgjør hvor mye filtrering man trenger, men målet er alltid å fange opp rusk før det når dysene. En god sprøyte har filtrering i flere ledd der hvert lag er finere enn det forrige:

• Kurvfilteret: Stopper blader og insekter under fylling.
• Sugefilteret: Sitter før pumpa og beskytter de indre delene mot skadelige partikler.
• Trykkfilteret: Fjerner grovpartikler før væsken sendes til dysene.

Hvis suge- og trykkfilteret gjør jobben sin skikkelig, er det ikke sikkert man trenger egne dysefilter i hver enkelt dyse. Mange velger å kjøre uten dysefilter for å slippe at de går tette ute i feltet, men dette forutsetter at filtrene tidligere i systemet holdes i topp stand.

Pumpe og trykk: Hjertet i maskinen

Pumpa er selve motoren i væskesystemet. Dens jobb er å flytte væsken fra tanken til dysene med nok kraft til at den forstøves riktig. For en vellykket sprøyting må pumpa ha stor nok kapasitet til å drive både dysene og den hydrauliske omrøringen samtidig, uten at trykket faller underveis i arbeidet.

Membranpumpen

De fleste frukthagesprøyter bruker membranpumper. Disse er populære fordi de er selvluftende, tåler de fleste kjemikalier godt og er enkle å vedlikeholde. For at en membranpumpe skal fungere optimalt og ha lang levetid, bør den operere i det trykkområdet den er konstruert for, noe som for de fleste modeller betyr et stabilt arbeidstrykk.

Hvorfor er 10 bar det ideelle arbeidstrykket?

Det anbefales vanligvis å ligge på rundt 10 bar under arbeid. Ved å holde seg i sjiktet mellom 8 og 12 bar oppnår man en kritisk balanse i væskesystemet:

• Stabilitet mot trykkfall: Motstand i slanger, bend og filtre stjeler trykk. Ved 10 bar utgjør et mindre trykkfall en forsvinnende liten del av det totale trykket, slik at sprøytebildet holder seg stabilt.
• Sikring av toppen: Væsken mister ca. 0,15 bar trykk for hver meter den må klatre oppover i et tårn. Kjører man med for lavt grunntrykk, kan dette høydetapet føre til at de øverste dysene gir altfor lite væske eller slutter å forstøve helt.
• Riktig dråpestørrelse: Dette trykkområdet gir ofte den beste forstøvingen for standarddyser. Man unngår at sprøytebildet kollapser på grunn av for lavt trykk, og man begrenser dannelsen av de aller minste dråpene som lett driver bort hvis trykket blir for høyt.

Manometeret

Trykkmåleren (manometeret) er det eneste verktøyet man har for å vite nøyaktig hva som skjer inni systemet. Hvis glasset er blitt uklart, væsken inni har lekket ut, eller nåla ikke faller helt tilbake til null når sprøyta er av, er det på tide å bytte det ut. Det anbefales å velge et manometer med stor urskive som er lett å lese av fra traktorhytta mens man kjører.