Luftinnstilling
Før man justerer vifteinstillingen, er det viktig å forstå dens funksjon. Det handler ikke bare om å blåse hardt, men om å bære dråpene frem til målet.
Luftas rolle som transportmedium
Hydraulisk trykk alene er ikke nok i fruktdyrking. For å forstå hvorfor, må vi se på fysikken bak små dråper.
Dråper har ingen motor
Når man kaster en stein flyr den langt fordi den har tyngde (masse). Når man kaster en fjær derimot, stopper den nesten umiddelbart.
Små sprøytedråper oppfører seg som fjær. De har veldig liten masse i forhold til overflaten, så luftmotstanden stopper dem umiddelbart etter at de forlater dysa.
Luft som beveger seg i en rett linje (laminær luft), vil bare treffe de delene av treet den "ser" direkte. Men inni et tre er mange flater skjult bak greiner og blader. Turbulens blir derfor essensielt for å trenge inn i skjulte områder.
Derfor trenger vi vifta: Luften er transportbåndet som bærer små dråper helt inn til midten av treet. Uten luft vil de minste (og viktigste) dråpene aldri nå målet, men drive bort med vinden eller fordampe.
Konseptet luftfortrengning
For å forstå hvordan vi skal stille inn vifta, må vi først forstå hva vi prøver å gjøre med lufta inne i treet. Et tre er nemlig ikke "tomt", det er fylt opp av stillestående luft.
Sprøyting handler i praksis om å bytte ut lufta. Vifta må produsere nok energi til å fysisk dytte ut den gamle, stille lufta inne i trekronen, og erstatte den med ny, væskefylt luft. Hvis man ikke klarer å fortrenge den gamle lufta, vil dråpene aldri nå inn til målet.
Hva forteller bildet?
Målet med luftinnstilling er at luften skal bruke opp all sin energi akkurat i det den har gjort jobben sin. Når luftstrømmen stopper opp inne i treet, faller dråpene ut av luftstrømmen og legger seg på bladverk og frukt.
Bildet viser tre ulike scenarioer for hvordan dette kan gjøres:
- Øverst: full gjennomtrengning (annenhver rad). Her har vifta nok energi til å dytte lufta tvers gjennom hele treet og ut på andre siden. Dette er en effektiv strategi kun hvis man kjører i annenhver rad. Da stoler man på at vifta er kraftig nok til å dekke hele treets bredde fra en side.
- Midten: gjennomblåsing (ineffektivt). Her ser vi hva som skjer når man har for mye luftenergi. Luften (og dråpene) blåser tvers gjennom treet med stor fart og havner i neste rad eller driver bort. Dette er ineffektivt fordi dråpene ikke får tid til å roe seg ned og feste seg i treet, men blåses forbi målet. Det gir dårligere dekning og mye svinn.
- Nederst: perfekt balanse (hver rad). Dette er standarden for normal kjøring i hver rad. Her er luften justert slik at den trenger akkurat inn til midten av treet før den mister energien sin. Siden man kjører på begge sider av treet, vil sprøytetåken fra venstre og høyre side møtes inne ved stammen. Dette gir optimal dekning uten at man kaster bort kjemi på å sprøyte lufta bak treet.
Toppen av treet er det vanskeligste punktet å treffe. Vindhastigheten er ofte høyere der enn nede ved bakken, og når traktoren kjører over ujevnheter, vil sprøyta vugge sideveis. Derfor bør luftstrømmen justeres slik at den "skyter over" trekronen med en liten margin. Hvis man sikter akkurat på de øverste greinene, vil man i praksis ofte bomme på toppen når man er i bevegelse.
Fysikken bak: Omvendt kvadratlov
Luftstrømmen taper energi svært raskt over avstand. Dette styres av den omvendte kvadratloven (inverse square law): Hvis man dobler avstanden fra vifta, reduseres luftens energi til en fjerdedel.
Utfordringen er derfor å produsere nok start-energi til å overvinne dette tapet og nå fram til stammen, men ikke så mye at lufta fortsatt har energi til å blåse tvers gjennom.
Kan det bli for mye luft?
En vanlig misforståelse er at "jo mer luft, jo bedre". Men hvis luftstrømmen er for kraftig eller treffer feil, virker den mot sin hensikt.
Takstein-effekten
Når en hard luftstrøm treffer bladverket rett på, prøver bladene å beskytte seg ved å legge seg flate over hverandre, akkurat som takstein. Vi kaller dette for takstein-effekten.
Hvorfor er dette et problem?
Når bladene legger seg flate, danner de en tett vegg. Sprøytetåken klarer ikke å trenge gjennom, men strømmer i stedet rundt på utsiden. Resultatet er at man dekker utsiden av treet godt, men bommer fullstendig på indre greiner og frukt.
Retning påvirker energien
Hvordan man vinkler lufta horisontalt har stor betydning for kraften i strålen. Når man vinkler lufta litt bakover, vil luftmotstanden fra traktorens hastighet legge seg til energien fra vifta og gi et ekstra "skyv" inn i tette trær. Vinkler man derimot lufta forover, må vifta kjempe mot traktorens fartsvind, og man taper energi.
Effektiv energistyring (Gir opp – turtall ned)
Hvis man har en PTO-drevet sprøyte med for mye luft, er den beste løsningen ofte å bruke et høyere gir på traktoren og senke turtallet på motoren. Ved å redusere kraftoverføringen til for eksempel 350–375 rpm i stedet for 540 rpm, senker man viftehastigheten uten å endre kjørefarten. Dette reduserer luftmengden til riktig nivå, sparer litt diesel og reduserer støy betydelig.
Løsningen: Skap turbulens
Målet er luft som "rusker" i bladene slik at de vrir på seg, ikke luft som flater dem ut. Hvis man ser at treet lukker seg når man kjører forbi, må man enten redusere luftmengden eller vinkle luften litt forover eller bakover.
Vi kommer tilbake til nøyaktig hvordan man sjekker dette ute i feltet senere, i modulen om Båndtesten.
Hovedprinsippet er: Mer luft er ikke bedre, men riktig luft er bedre.
Kjørefart styrer luftmengden
Hvis man har en eldre sprøyte uten justerbar vifte, er kjørehastigheten det absolutt viktigste verktøyet man har for å styre luftmengden.
Dette handler om oppholdstid. Treet trenger tid til å bade i luftstrømmen for at den gamle lufta skal rekke å bli byttet ut.
Venstre: Lav fart gir dyp inntrengning og når toppen.
Høyre: Høy fart gir kort kastelengde og dårlig dekning i toppen.
Tommelfingerregelen
Forholdet mellom fart og luftenergi er direkte: Hvis man halverer kjørefarten, dobler man luftenergien som treffer treet.
- Kjører man saktere: Treet eksponeres for luftstrømmen lenger. Lufta får tid til å dytte seg helt inn til stammen og opp til toppen av treet (større kastelengde).
- Kjører man fortere: Treet eksponeres i kortere tid. Luftstrømmen rekker kanskje bare halvveis inn, eller når ikke opp til toppen, før man har passert.
Hva betyr dette i praksis?
Hvis man sliter med å få dekning i toppen av høye trær, eller inn mot stammen på tette trær, er løsningen ofte enkel: Sett ned farten! Man trenger ikke nødvendigvis større vifte, man må bare gi vifta tid til å gjøre jobben.